på vei hjem.

En dag så jeg dette fine andeparet svømmende nedover elven. Kanskje de også var på vei hjem. Lurer på hvor de bor.

Latter.

Når jeg tenker på latter tenker jeg at jeg ler for sjelden. Jeg var nettopp på kino, så en spesiell film, som gjorde inntrykk på meg, filmen var fin. Litt trist egentlig, men ganske morsom - litt sånn merkelig morsom, litt sånn at jeg lo av andre ting enn det som var på filmen, hverdagsting, eller ting fra livet. Idag gikk jeg forbi en dame som snakket i handsfree, hun snakket utrolig høyt og litt bablete, jeg trodde først hun snakket med seg selv, derfor måtte jeg le litt, men hun snakket jo med noen - det har jeg jo allerede avslørt. Tilbake til filmen, det var mange barn i filmen, barn er morsomme - jeg ler mye sammen med barn. Ett av de stedene jeg har ledd mest i mitt liv tror jeg er på hudøy, ett sted jeg har jobbet i mange år. I sommer skal jeg ikke jobbe der. Det er den første sommeren på åtte år at jeg ikke skal jobbe der. Sommeren som kommer, da skal jeg tenke tilbake på hudøy med latter, jeg er heldig som har fått så mange bra, og morsomme minner derfra. Dette begynte med å handle om noe helt annet enn det sluttet å handle om. Eller egentlig ikke. Det skal slutte med, at selv om jeg skal slutte å jobbe på hudøy, så skal jeg ikke la være å le, MYE. Og gjerne høyt.

Nyttårshjerte.

Nytt innslag til hjertesamlingen, et helt ekte kalkunhjerte.

Hjem.

De siste årene har jeg flyttet mange ganger. Disse tingene gjør at jeg føler meg hjemme.

Man får ikke mer morro enn man lager selv.

En dag vant vi 500kr på flaxlodd, det gjorde vi ikke idag. Uflax!

Guate. Semana primera.

Jose - In Guatemala City.

Some history - is necessary.

Antigua - with volcano.

On my way home.

Another volcano.

Just married.

Birthday lunch - starts with a shot of tequila.  

Hjerte.

En.

Jeg er heldig, heldig som er foedt i ett av verdens beste land aa leve i. Men mest av heldig fordi jeg kan reise - reise hvor jeg vil, oppleve andre kulturer og laere av andre mennesker hvordan sette pris paa livet og paa de gledene man kan finne i det. Jeg er jo allerede foelsom, og denne reisen har de foerste to ukene fremkalt alle nivaaer av i foelelsesspekteret hos meg, masse glede og latter men ogsaa taarer og tristhet paa grunn av haaploesheten for mange her. Jeg laerer noe hver dag her, og setter stor pris paa alle mulighetene jeg har i mitt liv, til aa gjoere akkurat det jeg vil. Det blir spennende aa se om jeg lever meg like mye inn i livet i neste land jeg skal besoeke, eller om det virkelig er noe saa spesielt som jeg foeler naar jeg besoeker denne magiske oeyen.

Building global friendship.

Chile

Sist men ikke minst, Tora

<3

Les

Tegn til kjærlighet i Valparaiso.

En livredders plikt.

Det neste årets flere reiser, har i grunn kun stilt med en skremmende tanke for min del.

"Passengers, an important message to you! One of our passengers is in need of medical assistance, if there is a doctor or a nurse on board please contact the cabin crew immediately".

"Denne meldingen vekket meg, Herregud, også på første flyreisen, tenkte jeg med meg selv, før jeg nesten i søvne, med en puls godt opp mot 200, hoppet over sidemannen, rev øreproppene hans ut av ørene hans, før jeg nesten, snublet i de og lå langflat i midtgangen, men det var bare nesten. Her kunne det jo stå om liv og død! Jeg fikk tak i en flyvert og stotret ut gebrokken spansk, soy enfermera! (jeg er sykepleier).

Han takket så mye for hjelpen, men de hadde fått tak i en lege.

Jeg tuslet tilbake til setet mitt, trakk på meg øyemasken, hadde fortsatt klump i halsen av hjertet som virket som det holdt på å hoppe ut av brystet. Men sovnet raskt igjen... og det er ikke første gangen jeg de siste månedene jeg sovnet med tanken...

jeg er glad jeg ikke er lege...  

Kjærlighet

Jeg samler på hjerter.

Drøm

Jeg drømmer om sol og varme, nye kulturer, språk og god stemning.

Snart drar jeg for å besøke Fantastiske Tora i Chile, det er bare en måned og en dag til.

Så 26 Desember reiser jeg sammen med fire fine 11åringer på CISV leir i Sao Paulo i Brazil, derfra kommer vi hjem 24 Januar.

27 Januar reiser jeg sammen med nydelige Gunn Camilla til Cuba, der skal vi være i nesten tre uker, før hun reiser hjem igjen, mens jeg reiser til mellom-amerika, med base i Guatemala og hjem igjen fra Mexico City den 8 Juni.

Dette er drømmer.
Jeg skal få oppleve.
Heldig er jeg.

Lykke

Jeg synes det burde bli vanligere å dele ut medaljer, for helt vanlige ting. Idag hadde jeg innlevering av en bacheloroppgave i sykepleie. For det kunne jeg ønske meg en medalje, gjerne denne med kløver i.

Stjerne

Stjerne.

www.google.com

Blod.

Blodgiver. Jeg gir blod. Blodet mitt gis.

Til noen. Jeg vet ikke hvem de er. Det liker jeg. Å hjelpe noen jeg ikke kjenner. Føles fint.

Kan vi ikke lage blod? Nei, blod må gis står det i brosjyren.

Jeg gir blod. du kan også.

Etterpå spiste jeg blodappelsin.